Digital markering
STØTT OPP OM DEN INTERNASJONALE KVINNEDAGEN 8. MARS 2021! Tema for årets 8.mars arrangement er «likeverd og likestilling». I år kan vi ikke møtes fysisk på den internasjonale kvinnedagen, men vi kan delta på den digitale markeringen i regi av 8. mars komitéen i Moss. Logg deg på mandag 8. mars kl. 18, og hør samtalen med journalist og forfatter Shazia Majid om boken «Ut av skyggene», og innlegg fra våre egen soroptimist Nilou. KVINNER KAN – SLIPP DEM FRAM!
Gerd Louise Molvig, vår internasjonale kontakt, har skrevet følgende kronikk;
Eller er kvinner bare til pynt? Kvinnedagen ble stiftet på en kongress i København i 1910. I Norge ble kvinnedagen første gang markert i 1915. Under 2. verdenskrig fant kvinnene hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirene, hvor de feiret dagen i all hemmelighet. Første offisielle markering etter krigen var i 1948. FN etablerte den internasjonale kvinnedagen i 1977. Da UN Women ble opprettet i 2011, styrket FN sitt likestillingsarbeid. I dag markerer kvinner over hele verden 8. mars, for på ulike måter å kjempe for sine rettigheter.
I 2015 ble FNs bærekraftsmål vedtatt, som forplikter medlemsland både i Nord og Sør. De 17 hovedmålene er en global handlingsplan frem til 2030, bl.a. for å stoppe diskriminering av kvinner, bekjempe ulikhet, utrydde fattigdom og redde miljøet. Mål nr. 5 handler om Likestilling mellom kjønnene. Heldigvis er det bedring å spore på mange felt. «Bistandsnytt» bragte fakta om dette i vinter. Det er færre fattige i verden, barnedødeligheten er halvert og forventet levealder øker. Men på ett område er det ingen bedring, verken i Norge eller resten av verden. Altfor mange jenter og kvinner opplever diskriminering og vold. Det rammer kvinner i alle land, religioner og samfunnslag. Vold er brudd på menneskerettigheter og hindrer utvikling og fred.
I Norge er mange av våre øverste ledere kvinner, men i store deler av verden kommer kvinner aldri til forhandlingsbordet, verken politisk eller sivilt. Vi må derfor være historiefortellere om kjønnslemlestelse, barnebruder, prostitusjon, menneskehandel, mødredødelighet og voldtekt. Mange kvinner eier ingenting – ikke engang sin kropp. Kvinnens kropp er i noen kulturer mannens eiendom.
Vi trenger et systematisk HMS-arbeid mot trakassering, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. Kvinner er overrepresentert i sykepleie- og serviceyrker, spesielt unge kvinner mellom 20-45 år. Det handler om ulike maktforhold og høye terskler for å varsle. Isteden bytter man jobb. Bjurstrøm bruker ord som: redd for ikke å bli trodd, krenkende, nedverdigende og skremmende. Å bo på hemmelig adresse og være på flukt år etter år kan ikke beskrives med ord. Trusler og sjikanering betyr tapt livskvalitet for både mor og barn.
Norge har kvinnelig statsminister og flere kvinnelige statsråder, men fortsatt blir mange kvinner diskriminert i arbeidslivet gjennom ufrivillige deltid, lav status og lav lønn. Yrker med sterk overvekt av kvinner, lønnes lavere enn yrker med like lang utdanning med overvekt av menn. Kjønnstrakassering rammer ofte kvinner som stikker seg frem, eller ytrer seg i offentligheten. Vi har fremdeles en vei å gå før man kan snakke om full likestilling mellom kjønnene, også i Norge.
Oljen har vært/er viktig for Norge, men kvinner i arbeid bidrar enda mer til BNP. Utdanning og likestilling er en forutsetning for global utvikling. Det reduserer FGM (omskjæring), barneekteskap og antall fødsler. FNs generalsekretær peker på følgende fakta: land med likestilling mellom kjønnene har bedre økonomisk vekst, selskaper med mange kvinnelige ledere oppnår bedre resultater, fredsavtaler som inkluderer kvinner, er mer holdbare, og regjeringer med mange kvinner vedtar flere lover innen helse, utdanning, antidiskriminering og barneomsorg. Kort sagt: Likestilling mellom kjønnene betyr fremgang for alle!
Har selv vært på flere konferanser i regi av MiRA, som er et ressurssenter i Norge for kvinner med minoritetsbakgrunn. I fjor delte jeg bord med en flott innvandrerkvinne, høyt utdannet, men hun kunne fortelle: mange norske familier flyttet sine barn til private skoler mens jeg gikk i barneskolen. Dette er stigmatiserende, derfor tar mange innvandrerjenter høy utdannelse. De vet at utdanning er avgjørende for frihet, arbeid, likestilling og integrering. Mangel på arbeid eller deltidsarbeid fører til utenforskap både i arbeids- og samfunnsliv. Likevel bekrefter forskning at det er 25% mindre sjanse for å få jobb med et utenlandsk navn. Politikere som snakker om innvandringsregnskapet, burde vært på slike konferanser. Vi trenger et humant menneskesyn som ser verdien og ressurser i minoriteter. Enkeltmenneskets verdighet må aldri krenkes. Lytt til hvordan det snakkes om «de andre»! Lytt og les om kvinner i mange deler av verden! I helgen kunne vi lese om afghanske kvinner i rettsvesen og media som ble skutt på vei til jobb i Kabul. Medsøstre som kjemper for likestilling og menneskerettigheter trenger beskyttelse og vern.
Malala, som mottok Nobels fredspris i 2014, hevder at utdannelse er like viktig som mat. Under et møte i Oslo om utdannelse minnet Malala om: mange barn syr fotballer, men har aldri spilt fotball selv. De høster kakao, men har aldri smakt sjokolade. Isteden blir mange kidnappet og solgt som sexslaver. Det er enklere å gi bort våpen enn å dele ut bøker. «With guns, you can kill terrorists. With education, you can kill terrorism”, avsluttet hun sitt innlegg.
SSB-studier bekrefter at kvinner med minoritetsbakgrunn har lavere inntekt enn gjennomsnittsbefolkningen. Patriarkalske strukturer hindrer kjønnslikestilling, men for kvinner med minoritetsbakgrunn synes etnisk diskriminering å være et avgjørende hinder, pga språk og manglende nettverk. Vi trenger strukturelle endringer og at tankesett, fordommer og stereotypier utfordres. Debatten i Norge må ut i det offentlige rom, ikke minst til politikerne!
Norske soroptimister arbeider for å bedre kvinner og jenters livsvilkår Vi er en global stemme for kvinner. Sentralt i arbeidet er menneskerettigheter, likestilling og myndiggjøring. Med et verdensbilde i stadig endring, mener vi det er viktigere enn noen gang å stå opp for like rettigheter. Vi arbeider for at kvinners stemmer skal bli hørt innen helse, utdanning og ikke-vold. I år kan vi ikke møtes fysisk på den internasjonale kvinnedagen, men vi kan delta på den digitale markeringen i regi av 8. mars komitéen i Moss. Logg deg på mandag 8. mars kl. 18 og hør samtalen med journalist og forfatter Shazia Majid om boken «Ut av skyggene», og innlegg fra soroptimist Niloufar!
KVINNER KAN – SLIPP DEM FRAM!
Rygge Soroptimistklubb
Gerd Louise Molvig
Internasjonal kontakt
